kvekk

Denne ordformen har flere mulige opphav: kvekk og kvekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kvekk

substantiv
En plutselig skrekk eller støkk.
- Det kom et kvekk da noe raslet bak døra.
substantiv
En kort lyd som en frosk eller and lager.
- En frosk svarte med et kvekk fra dammen.
substantiv
En kort, tonløs lyd eller ytring, ofte brukt om at noen ikke sier noe.
- Hun protesterte ikke med et eneste kvekk.
adverb
Helt eller fullstendig, brukt i enkelte faste uttrykk.
- Han slo seg kvekk i hjel da han falt fra sykkelen.
interjeksjon
Lydord som gjengir en lyd fra frosk eller and.
- «Kvekk, kvekk», sa anda ved vannkanten.

kvekk er en bøyningsform av kvekke.

verb · imperativ
Plutselig fare sammen eller skvette av overraskelse eller skrekk.
- Hun kvakk da noen ropte bak henne.
verb · imperativ
Skremme noen så de skvetter eller farer sammen.
- Den høye smellen kvekte meg.
verb · imperativ
Særlig om frosker eller ender: lage en serie enstonige lyder.
- Froskene kvekker høyt ved vannkanten.
verb · imperativ
Snakke med støtvis, enstonig stemme.
- Den gamle mannen kvekket fram et kort svar.

verb · infinitiv: kvekke
verb · presens: kvekker
verb · infinitiv, passiv: kvekkes
verb · presens, passiv: kvekkes
verb · preteritum: kvakk / kvekte / kvekka / kvekket
verb · perfektum partisipp: kvekket / kvekt / kvekka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: kvekket / kvekt / kvekka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: kvekket / kvekt / kvekka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: kvekkete / kvekkede / kvekte / kvekka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: kvekkete / kvekkede / kvekte / kvekka
verb · adjektiv, presens partisipp: kvekkende
verb · imperativ: kvekk

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kvekk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.