kvel
kvel er en bøyningsform av kvele.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Drepe noen ved å hindre luft i å komme ned i lungene.
- Røyk fylte rommet og kvalte mannen før han rakk å komme seg ut.
verb · imperativ
Slokke ild eller hindre planter i å vokse ved å stenge lufttilførselen.
- Hun kvalte flammene med et tykt teppe.
verb · imperativ
Dempe eller holde tilbake en følelse eller en synlig reaksjon.
- Han måtte kvele latteren da læreren snublet i ordene.
verb · imperativ
Undertrykke noen og hindre dem i å komme til orde eller utfoldelse.
- Ledelsen forsøkte å kvele all motstand mot den nye regelen.
Bøyning av kvele
- verb · infinitiv
- kvele
- verb · presens
- kveler
- verb · infinitiv, passiv
- kveles
- verb · presens, passiv
- kveles
- verb · preteritum
- kvelte / kvalte
- verb · perfektum partisipp
- kvelt / kvalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kvelt / kvalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kvelt / kvalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kvelte / kvalte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kvelte / kvalte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kvelende
- verb · imperativ
- kvel
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kvel». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.