kveld

Denne ordformen har flere mulige opphav: kveld og kvelde. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kveld

substantiv
Tida fra det mørkner til midnatt.
- Vi gikk en tur en sommerkveld etter at sola hadde gått ned.
substantiv
Brukes i hilsenen «god kveld».
- Da hun kom inn, sa hun «god kveld» til alle.

kveld er en bøyningsform av kvelde.

verb · imperativ
Bli kveld, slik at det begynner å mørkne.
- Det kveldet mens vi gikk hjem fra turen.
verb · imperativ
Avslutte arbeidet for dagen eller gå til ro for kvelden.
- Etter en lang arbeidsdag kveldet hun og satte seg i godstolen.
verb · imperativ
Spise kveldsmat.
- De kveldet tidlig før de la seg.
verb · imperativ
Dø, brukt i overført betydning.
- I fortellingen kveldet den gamle mannen fredelig hjemme.
verb · imperativ
Slutte å virke, brukt i overført betydning.
- Da motoren kveldet midt på veien, måtte de ringe etter hjelp.

verb · infinitiv: kvelde
verb · presens: kvelder
verb · infinitiv, passiv: kveldes
verb · presens, passiv: kveldes
verb · preteritum: kvelda / kveldet
verb · perfektum partisipp: kvelda / kveldet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: kvelda / kveldet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: kvelda / kveldet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: kvelda / kveldete / kveldede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: kvelda / kveldete / kveldede
verb · adjektiv, presens partisipp: kveldende
verb · imperativ: kveld

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kveld». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.