kverket
kverket er en bøyningsform av kverke.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Å kvele eller drepe noen eller noe, eller å gjøre helt ende på det.
- Hun ville kverke musa som hadde kommet inn i kjøkkenet.
Bøyning av kverke
- verb · infinitiv
- kverke
- verb · presens
- kverker
- verb · infinitiv, passiv
- kverkes
- verb · presens, passiv
- kverkes
- verb · preteritum
- kverka / kverket
- verb · perfektum partisipp
- kverka / kverket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kverka / kverket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kverka / kverket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kverka / kverkete / kverkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kverka / kverkete / kverkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kverkende
- verb · imperativ
- kverk
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kverket». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.