kverne
Betydning og eksempler
verb
Male noe ved å knuse det i en kvern.
- Hun kvernet pepper over suppen.
verb
Bevege seg eller dreie rundt, eller gå stadig rundt i tankene.
- Bekymringene kvernet rundt i hodet hennes hele natten.
verb
Prate om noe på en pågående og ofte masete måte.
- Han begynte å kverne om den dårlige oppførselen deres.
Bøyning av kverne
- verb · infinitiv
- kverne
- verb · presens
- kverner
- verb · infinitiv, passiv
- kvernes
- verb · presens, passiv
- kvernes
- verb · preteritum
- kverna / kvernet
- verb · perfektum partisipp
- kverna / kvernet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kverna / kvernet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kverna / kvernet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kverna / kvernete / kvernede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kverna / kvernete / kvernede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kvernende
- verb · imperativ
- kvern
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kverne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.