kvin
Denne ordformen har flere mulige opphav: kvin og kvine. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kvin
substantiv
Et høyt, skarpt skrik eller en tilsvarende skingrende lyd.
- Et kvin fra bremsene fikk henne til å snu seg.
Bøyning av kvin
- entall, ubestemt
- kvin
- entall, bestemt
- kvinen / kvinet
- flertall, ubestemt
- kvin
- flertall, bestemt
- kvinene / kvina
kvin er en bøyningsform av kvine.
Betydninger av kvine
verb · imperativ
Lage en høy, gjennomtrengende lyd.
- Det kvein i bremsene før bilen stanset.
Bøyning av kvine
- verb · infinitiv
- kvine
- verb · presens
- kviner
- verb · infinitiv, passiv
- kvines
- verb · presens, passiv
- kvines
- verb · preteritum
- kvinte / kvein
- verb · perfektum partisipp
- kvint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kvint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kvint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kvinte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kvinte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kvinende
- verb · imperativ
- kvin
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kvin». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.