En tilstand eller handling av å kvine; en form for klaging eller sutring, ofte knyttet til sterke følelser.

Substantiv i ubestemt form, flertall.
Barnet lagde flere kvininger når det ikke fikk sin vilje.
Hun hadde mange kviningar.
Substantiv
Grunnform: kvining
Hun lagde en kvining når hun så hva som hadde skjedd.
Kvinningen hennes var høy og gjennomtrengende.
Barnet lagde flere kvininger når det ikke fikk sin vilje.
Kvinningene hennes var så høye at de kunne høres på andre siden av huset.
Kviningene hennes var hjerteskjærende.
Kviningen hennes var hjerteskjærende.
Hun hadde mange kviningar.
Hun hadde en kvining.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kvininger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















