kvinka
Denne ordformen har flere mulige opphav: kvink og kvinke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
kvinka er en bøyningsform av kvink.
Betydninger av kvink
substantiv · flertall, bestemt
En kort, klagende lyd, ofte et klynk.
- Det kom et kvink fra valpen da den satte seg fast under stolen.
Bøyning av kvink
- entall, ubestemt
- kvink
- entall, bestemt
- kvinken / kvinket
- flertall, ubestemt
- kvink
- flertall, bestemt
- kvinkene / kvinka
kvinka er en bøyningsform av kvinke.
Betydninger av kvinke
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Å gi fra seg klagende, jamrende eller høye, tynne lyder.
- Hunden kvinket ved døra fordi den ville inn.
Bøyning av kvinke
- verb · infinitiv
- kvinke
- verb · presens
- kvinker
- verb · infinitiv, passiv
- kvinkes
- verb · presens, passiv
- kvinkes
- verb · preteritum
- kvinka / kvinket
- verb · perfektum partisipp
- kvinka / kvinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kvinka / kvinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kvinka / kvinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kvinka / kvinkete / kvinkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kvinka / kvinkete / kvinkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kvinkende
- verb · imperativ
- kvink
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kvinka». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.