kvinnekjønn
Betydning og eksempler
substantiv
Kvinner som gruppe; brukes særlig i bestemt form entall.
- Hun ble omtalt som en tydelig stemme for kvinnekjønnet.
substantiv
Mennesker av hunkjønn.
- Han mente at ingen fra kvinnekjønnet skulle få bestemme over ham.
Bøyning av kvinnekjønn
- entall, ubestemt
- kvinnekjønn
- entall, bestemt
- kvinnekjønnet
- flertall, ubestemt
- kvinnekjønn
- flertall, bestemt
- kvinnekjønna / kvinnekjønnene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kvinnekjønn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.