kvister

Denne ordformen har flere mulige opphav: kvist og kviste. Betydningen avhenger av sammenhengen.

kvister er en bøyningsform av kvist.

Betydninger av kvist

1. substantiv · flertall, ubestemt

   En liten og tynn gren på et tre eller en busk.

   • Hun plukket opp tørre kvister til bålet.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Et merke eller en knute i trevirke der en gren har vokst ut av treet.

   • Panelet hadde en mørk kvist midt på bordet.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   I språkvitenskap: en kort sidestrek som føyes til en rune eller bokstav.

   • I den gamle teksten hadde bokstaven en kvist som skilte den fra den vanlige formen.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Et utbygg med vindu fra taket, eller et rom på loftet.

   • Hun leide en hybel på kvisten, med vindu ut fra taket.

Bøyning av kvist

entall, ubestemt

kvist

entall, bestemt

kvisten

flertall, ubestemt

kvister

flertall, bestemt

kvistene

kvister er en bøyningsform av kviste.

Betydninger av kviste

1. verb · presens

   Hogge eller skjære kvister og grener av et tre.

   • Etter at treet var felt, kvistet hun det før hun kappet stammen.

2. verb · presens

   Merke en vintervei eller skiløype ved å sette ut kvister langs ruta.

   • Før skituren kvistet de løypa gjennom skogen.

Bøyning av kviste

verb · infinitiv

kviste

verb · presens

kvister

verb · infinitiv, passiv

kvistes

verb · presens, passiv

kvistes

verb · preteritum

kvista / kvistet

verb · perfektum partisipp

kvista / kvistet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kvista / kvistet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kvista / kvistet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kvista / kvistete / kvistede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kvista / kvistete / kvistede

verb · adjektiv, presens partisipp

kvistende

verb · imperativ

kvist

Oppdatert 2026-10-12.