Ordliste > k > kyndighet
kyndighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har utviklet en stor kyndighet i å spille piano.
Kyndighet er nødvendig for å lykkes i denne jobben.
Substantiv
Grunnform: kyndighet
- kyndighet (ubestemt entall)
- kyndigheten (bestemt entall)
- kyndigheter (ubestemt flertall)
- kyndighetene (bestemt flertall)
- Kyndighet er en egenskap som beskriver graden av ferdighet eller dyktighet i en bestemt aktivitet eller oppgave. Det kan være både medfødt og tilegnet gjennom trening og erfaring.
Hun har utviklet en stor kyndighet i å spille piano.
Kyndigheten hennes i å spille piano er imponerende.
Han har mange kyndigheter som gjør ham til en god kandidat.
Kyndighetene hans er meget ettertraktet i arbeidsmarkedet.
Hun har utviklet flere kyndighetene gjennom årene.
Kyndigheten hennes er imponerende.
Det finnes mange kyndigheter innenfor dette feltet.
Kyndighet er nødvendig for å lykkes i denne jobben.
