lære

Betydning og eksempler

1. verb

   Å gi noen kunnskap eller ferdigheter gjennom undervisning og øving.

   • Hun lærte datteren å sykle på en trygg vei.

2. verb

   Å tilegne seg kunnskap eller ferdigheter, gradvis bli i stand til å forstå eller gjøre noe, eller få kunnskap gjennom erfaring.

   • Han lærte seg å spille piano ved å øve litt hver dag.

3. verb

   Å framsette noe som en sannhet eller forkynne det som en lære.

   • I foredraget lærer hun at mennesket har to sider.

4. substantiv

   Fastlagt og regulert opplæring som fører fram til godkjent yrkesutdanning.

   • Etter ett år på skole begynte hun i bakerlære.

5. substantiv

   En framstilling og utgreiing av et emne, ofte et fag eller en vitenskap.

   • Boka gir en innføring i rettslære.

6. substantiv

   En samling læresetninger eller grunnleggende ideer som utgjør et grunnsyn eller en teori.

   • Gruppen diskuterte troslæren og hva den innebar.

7. substantiv

   En modell eller mal som brukes som utgangspunkt for arbeidet.

   • Hun brukte den gamle tegningen som lære for den nye modellen.

8. substantiv

   Et måleverktøy som brukes til å måle små lengder, tykkelser eller dybder.

   • Han brukte skyvelæret for å kontrollere tykkelsen på platen.

Bøyning av lære

verb · infinitiv

lære

verb · presens

lærer

verb · infinitiv, passiv

læres

verb · presens, passiv

læres

verb · preteritum

lærte

verb · perfektum partisipp

lært

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

lært

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

lært

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

lærte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

lærte

verb · adjektiv, presens partisipp

lærende

verb · imperativ

lær

entall, ubestemt

lære

entall, bestemt

læra / læren / læret

flertall, ubestemt

lærer

flertall, bestemt

lærene / læra

Oppdatert 2026-10-12.