løfte
Betydning og eksempler
verb
Heve noe opp fra underlaget, slik at det kommer høyere opp eller blir lettere.
- Hun løftet steinen opp fra bakken.
verb
Hjelpe noen til et høyere åndelig eller kunnskapsmessig nivå.
- Læreren løftet elevene ut av uvitenheten.
substantiv
En forsikring om at man skal gjøre noe, ofte til fordel for noen andre.
- Han ga henne et løfte om å hjelpe til med flyttingen.
substantiv
En forventning om at noe godt kan skje eller bli til virkelighet.
- De første resultatene gir løfter om en bedre sesong.
Bøyning av løfte
- verb · infinitiv
- løfte
- verb · presens
- løfter
- verb · infinitiv, passiv
- løftes
- verb · presens, passiv
- løftes
- verb · preteritum
- løfta / løftet
- verb · perfektum partisipp
- løfta / løftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- løfta / løftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- løfta / løftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- løfta / løftete / løftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- løfta / løftete / løftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- løftende
- verb · imperativ
- løft
- entall, ubestemt
- løfte
- entall, bestemt
- løftet
- flertall, ubestemt
- løfter
- flertall, bestemt
- løfta / løftene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «løfte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.