løp

løp er en bøyningsform av løpe.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / imperativ

   Bevege seg raskt framover på føttene, i motsetning til å gå.

   • Hun løp for å rekke bussen.

2. verb · preteritum / imperativ

   Fly omkring eller reke rundt.

   • Han løp rundt i nabolaget uten å ha noe bestemt sted å dra.

3. verb · preteritum / imperativ

   Dra vekk eller rømme, eller gå fra noen eller noe.

   • Da samtalen ble vanskelig, løp han sin vei.

4. verb · preteritum / imperativ

   Om ting, saker eller forestillinger: bevege seg eller strekke seg i en retning, endre form eller gå.

   • Veien løper langs sjøen før den svinger innover.

5. verb · preteritum / imperativ

   Regnes fra eller gjelder fra et bestemt tidspunkt.

   • Den nye avtalen løper fra første dag i måneden.

6. verb · preteritum / imperativ

   Om hunndyr, særlig ku: vise brunst, og eventuelt pare seg.

   • Kua løper, så bonden holder øye med den.

7. verb · preteritum / imperativ

   Om melk: bli tykk eller oste seg.

   • Melka løp og ble tykk mens den sto på kjøkkenbenken.

Bøyning av løpe

verb · infinitiv

løpe

verb · presens

løper

verb · infinitiv, passiv

løpes

verb · presens, passiv

løpes

verb · preteritum

løp

verb · perfektum partisipp

løpt / løpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

løpt / løpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

løpt / løpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

løpte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

løpte

verb · adjektiv, presens partisipp

løpende

verb · imperativ

løp

Oppdatert 2026-10-12.