løs
Denne ordformen har flere mulige opphav: løs og lø og løse. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av løs
adjektiv
Ikke bundet eller festet til noe, eller festet slik at det lett kan løsnes.
- Hun lot håret henge løst over skuldrene.
adjektiv
Ikke samlet til én helhet, men fordelt på separate deler.
- Pakken besto av løse deler som måtte settes sammen.
adjektiv
Ikke stramt eller kompakt, eller ikke fast og strengt oppbygd.
- Det løst vevde stoffet slapp luft gjennom.
adjektiv
Ikke grundig eller pålitelig; usikker eller lite etterrettelig.
- Hun bygde saken på løse rykter.
adjektiv
Uten faste forpliktelser eller sterk tilknytning.
- De hadde et løst forhold uten å love hverandre noe.
adjektiv
Uhemmet eller ustyrlig, slik at noe ikke holdes tilbake eller lar seg kontrollere.
- Løs ild spredte seg over gresset før noen fikk slukket den.
Bøyning av løs
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- løs
- positiv, flertall
- løse
- positiv, bestemt, entall
- løse
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- løst
- Ordform
- løsere
- ubestemt
- løsest
- bestemt
- løseste
løs er en bøyningsform av lø.
Betydninger av lø
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Stable opp like ting i en ordnet haug eller stabel.
- De lødde opp steinene langs muren.
Bøyning av lø
- verb · infinitiv
- lø
- verb · presens
- lør
- verb · infinitiv, passiv
- løs
- verb · presens, passiv
- løs
- verb · preteritum
- lødde
- verb · perfektum partisipp
- lødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lødde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lødde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- løende
- verb · imperativ
- lø
løs er en bøyningsform av løse.
Betydninger av løse
verb · imperativ
Fjerne noe fra et feste, slik at det blir fritt.
- Hun løste båten fra brygga.
verb · imperativ
Frigjøre noen fra en forpliktelse, tvang eller en vanskelig situasjon.
- Etter avtalen ble hun løst fra forpliktelsene sine.
verb · imperativ
Gjøre noe mindre stramt eller fast, for eksempel ved å åpne en knute eller løsne grepet.
- Han løste knuten på sekken.
verb · imperativ
La et skudd bli avfyrt.
- Vakthavende løste et skudd mot målet.
verb · imperativ
Blande et stoff i en væske slik at det blir en jevn blanding.
- Hun løste tabletten i et glass vann.
verb · imperativ
Finne svaret på eller forklaringen på en oppgave, gåte eller et problem med et bestemt svar.
- Eleven løste ligningen uten hjelp.
verb · imperativ
Finne en måte å ordne eller håndtere et praktisk problem på.
- De løste problemet med den ødelagte dørlåsen.
verb · imperativ
Skaffe seg noe ved å betale for det.
- Hun løste billett før hun gikk om bord.
Bøyning av løse
- verb · infinitiv
- løse
- verb · presens
- løser
- verb · infinitiv, passiv
- løses
- verb · presens, passiv
- løses
- verb · preteritum
- løste
- verb · perfektum partisipp
- løst
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- løst
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- løst
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- løste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- løste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- løsende
- verb · imperativ
- løs
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «løs». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.