
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en løslegheit som gjør henne til en god danser.
Substantiv
Grunnform: løslegheit
Hun har en løslegheit som gjør henne til en god danser.
Løslegheiten hennes er imponerende.
De har flere løslegheiter som gjør dem til gode dansere.
Løslegheitene deres er veldig imponerende.

















