løsne
Betydning og eksempler
verb
Miste festet eller bli løs; også om noe som kommer på glid.
- Skruen løsnet da hun vred på den.
verb
Plutselig begynne å gå mye bedre.
- Etter flere mislykkede forsøk løsnet det endelig for henne.
verb
Gjøre noe løst eller få det til å løsne fra det det sitter fast i.
- Hun løsnet på grepet om tauet.
Bøyning av løsne
- verb · infinitiv
- løsne
- verb · presens
- løsner
- verb · infinitiv, passiv
- løsnes
- verb · presens, passiv
- løsnes
- verb · preteritum
- løsna / løsnet
- verb · perfektum partisipp
- løsna / løsnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- løsna / løsnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- løsna / løsnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- løsna / løsnete / løsnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- løsna / løsnete / løsnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- løsnende
- verb · imperativ
- løsn / løsne
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «løsne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.