
Grunnform av adjektiv.
Han oppførte seg på en løyerlig måte.
Den løyerlige hendelsen skjedde i går.
Adjektiv
Grunnform: løyerlig
Han oppførte seg på en løyerlig måte.
Hun var løyerligere enn broren sin.
Dette var den løyerligste oppførselen jeg hadde sett.
Den løyerlige hendelsen skjedde i går.
Dette er en løyerligere situasjon enn jeg hadde trodd.
Dette er den løyerligste ting jeg noen gang har sett.
















