løyve
Betydning og eksempler
verb
Bevilge eller yte noe til et bestemt formål.
- Kommunen løyvde penger til å reparere lekeplassen.
substantiv
Tillatelse eller samtykke til å gjøre noe.
- Hun ba om løyve til å bruke rommet etter stengetid.
substantiv
Tillatelse fra en offentlig myndighet, særlig til å drive en bestemt virksomhet.
- Han søkte om drosjeløyve for å kunne drive drosjevirksomhet.
Bøyning av løyve
- verb · infinitiv
- løyve
- verb · presens
- løyver
- verb · infinitiv, passiv
- løyves
- verb · presens, passiv
- løyves
- verb · preteritum
- løyvde
- verb · perfektum partisipp
- løyvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- løyvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- løyvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- løyvde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- løyvde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- løyvende
- verb · imperativ
- løyv
- entall, ubestemt
- løyve
- entall, bestemt
- løyvet
- flertall, ubestemt
- løyver / løyve
- flertall, bestemt
- løyva / løyvene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «løyve». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.