lall
lall er en bøyningsform av lalle.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Snakke eller synge utydelig, ofte med lyder eller ord som er vanskelige å forstå.
- Spedbarnet laller fornøyd i vogga.
verb · imperativ
I barnespråk: gå til sengs eller legge et lite barn.
- Etter kveldsmaten lallet hun den lille før hun selv gikk til sengs.
Bøyning av lalle
- verb · infinitiv
- lalle
- verb · presens
- laller
- verb · infinitiv, passiv
- lalles
- verb · presens, passiv
- lalles
- verb · preteritum
- lalla / lallet
- verb · perfektum partisipp
- lalla / lallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lalla / lallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lalla / lallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lalla / lallete / lallede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lalla / lallete / lallede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- lallende
- verb · imperativ
- lall
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lall». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.