Ordliste > l > landssviker
landssvikere
Substantiv i bestemt form, flertall.
De ble dømt som landssvikere.
Landssvikerne ble straffet etter krigen.
Landssvikernes handlinger ble fordømt av hele nasjonen.
Substantiv
Grunnform: landssviker
- landssviker (ubestemt entall)
- landssvikerens (bestemt entall)
- landssvikeren (bestemt entall)
- landssvikernes (bestemt flertall)
- landssvikerne (bestemt flertall)
- landssvikere (bestemt flertall)
- En landssviker er en person som har begått svik mot sitt land, ofte i form av samarbeid med fienden under krig eller i en annen kontekst der nasjonen er truet. Dette kan inkludere handlinger som spionasje, sabotasasje eller annen form for samarbeid med fienden. Landssvikere ble ofte straffet hardt etter krigen, og handlingene deres ble fordømt av hele nasjonen.
De ble dømt som landssvikere.
Landssvikeren ble dømt til fengsel.
Mange landssvikere ble straffet etter krigen.
En landssviker er en person som har sviktet sitt land.
Landssvikerne ble straffet etter krigen.
Landssvikerens handlinger ble fordømt av nasjonen.
Mange landssvikere samarbeidet med fienden under krigen.
En landssviker kan være en person som handler mot nasjonens interesser.
Landssvikernes handlinger ble fordømt av hele nasjonen.
Landssvikerens straff ble bestemt av domstolen.
Landssvikere ble straffet etter krigen.
En landssviker ble tatt til fange av politiet.
