Ordliste > l > langgrunn
langgrunn
Substantiv i ubestemt form, entall.
En langgrunn er en type sjøbunn som er relativt grunn og har en stor overflate.
En langgrunn er et område i vannet hvor bunnen stiger gradvis og er relativt grunt over en stor distanse.
Et langgrunt område.
Substantiv
Grunnform: langgrunn
- langgrunn (ubestemt entall)
- langgrunnen (bestemt entall)
- langgrunner (ubestemt flertall)
- langgrunnene (bestemt flertall)
- Langgrunn refererer til en type sjøbunn som er relativt grunn og har en stor overflate, ofte preget av vegetasjon og marine livsformer. Dette type sjøbunn er vanlig i norske fjorder og er viktig for fiskelivet.
Det var mange langgrunner i fjorden som kunne være farlige.
En langgrunn er en type sjøbunn som er relativt grunn og har en stor overflate.
En langgrunn er et område i vannet hvor bunnen stiger gradvis og er relativt grunt over en stor distanse.
Et langgrunt område.
Langgrunnen i vannet er farlig.
Langgrunnen utenfor kysten er et populært sted for dykking.
Langgrunnen utenfor kysten var et populært fiskested.
Langgrunnene i området er godt kartlagt.
Langgrunnene i området er viktige for fiskelivet.
Langgrunnene i området gjorde det vanskelig å navigere.
Langgrunner er vanlige i norske fjorder.
