Ordliste > l > langgrunn
langgrunn
Substantiv i ubestemt form, entall.
En langgrunn er et område i vannet hvor bunnen stiger gradvis og er relativt grunt over en stor distanse.
Et langgrunt område.
En langgrunn er en type sjøbunn som er relativt grunn og har en stor overflate.
Substantiv
Grunnform: langgrunn
- langgrunn (ubestemt entall)
- langgrunnen (bestemt entall)
- langgrunner (ubestemt flertall)
- langgrunnene (bestemt flertall)
- Langgrunn refererer til en type sjøbunn som er relativt grunn og har en stor overflate, ofte preget av vegetasjon og marine livsformer. Dette type sjøbunn er vanlig i norske fjorder og er viktig for fiskelivet.
Langgrunnene i området gjorde det vanskelig å navigere.
Langgrunnen utenfor kysten var et populært fiskested.
Det var mange langgrunner i fjorden som kunne være farlige.
En langgrunn er et område i vannet hvor bunnen stiger gradvis og er relativt grunt over en stor distanse.
Et langgrunt område.
Langgrunnen i vannet er farlig.
Langgrunner er vanlige i norske fjorder.
Langgrunnene i området er godt kartlagt.
Langgrunnene i området er viktige for fiskelivet.
Langgrunnen utenfor kysten er et populært sted for dykking.
En langgrunn er en type sjøbunn som er relativt grunn og har en stor overflate.
