lauv
Denne ordformen har flere mulige opphav: lauv og lauve. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av lauv
substantiv
Flate blader på trær eller busker, ofte omtalt samlet.
- Om høsten raket hun sammen lauvet under bjørka.
substantiv
Blad på en plante som er særlig tilpasset fotosyntesen, til forskjell fra begerblad, frøblad og kronblad.
- Et lauv falt fra planten og landet på vinduskarmen.
substantiv
Et ornament formet som et løvblad, for eksempel på en sølje.
- Sølva hadde et lite lauv festet midt på sølja.
Bøyning av lauv
lauv er en bøyningsform av lauve.
Betydninger av lauve
verb · imperativ
Skjære ned løvkvister, tidligere for å bruke dem som fôr.
- De lauvet bjørka og samlet kvistene som vinterfôr.
verb · imperativ
Få løv, det vil si flate blader.
- Om våren lauver skogen igjen.
Bøyning av lauve
- verb · infinitiv
- lauve
- verb · presens
- lauver
- verb · infinitiv, passiv
- lauves
- verb · presens, passiv
- lauves
- verb · preteritum
- lauva / lauvet
- verb · perfektum partisipp
- lauva / lauvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lauva / lauvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lauva / lauvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lauva / lauvete / lauvede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lauva / lauvete / lauvede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- lauvende
- verb · imperativ
- lauv
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lauv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.