ordlista.no

lege

Betydning og eksempler

  1. verb

    gjøre frisk ved å helbrede eller behandle en sykdom eller skade

    • Behandlingen leget skaden, så hun kunne snart spille igjen.
  2. substantiv

    person med medisinsk embetseksamen og offentlig løyve til å behandle sykdommer

    • Hun oppsøkte en lege da smertene ikke ga seg.

Bøyning av lege

verb · infinitiv
lege
verb · presens
leger
verb · infinitiv, passiv
leges
verb · presens, passiv
leges
verb · preteritum
lega / leget / legte
verb · perfektum partisipp
lega / leget / legt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
lega / leget / legt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
lega / leget / legt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
lega / legete / legte / legede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
lega / legete / legte / legede
verb · adjektiv, presens partisipp
legende
verb · imperativ
leg
entall, ubestemt
lege
entall, bestemt
legen
flertall, ubestemt
leger
flertall, bestemt
legene

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lege». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.