ordlista.no

legg

Denne ordformen har flere mulige opphav: legg og legge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av legg

  1. substantiv

    Den delen av menneskets bein som går fra kneet til ankelen.

    • Hun gikk i sommerkjole med bare legger.
  2. substantiv

    Et stykke på et klesplagg eller lignende som svarer til leggen på kroppen.

    • Strømpeleggen var sydd fast til overdelen av strømpebuksa.
  3. substantiv

    Trestammen mellom rota og greinene.

    • Barken var skrapt av furuleggen mellom rota og de nederste greinene.
  4. substantiv

    Kortform for legitimasjon.

    • Vaktene ba henne vise leggen ved inngangen.
  5. substantiv

    Et nedpresset brett eller en fold i tøy, særlig som pynt.

    • Hun sydde et legg i skjørtet for å pynte det.
  6. substantiv

    En samling ark som det er skrevet noe på.

    • Hun la et legg med dokumenter på skrivebordet.
  7. substantiv

    Sisteledd i sammensetninger med betydningen «det å legge», som i forelegg, motlegg og pålegg.

    • I oppgaven skulle eleven forklare hvordan «motlegg» er dannet av «mot» og «legg».

Bøyning av legg

entall, ubestemt
legg
entall, bestemt
leggen / legget
flertall, ubestemt
legger / legg
flertall, bestemt
leggene / legga

legg er en bøyningsform av legge.

Betydninger av legge

  1. verb · imperativ

    Plassere noe slik at det ligger, ofte i vannrett stilling.

    • Hun la duken på bordet før gjestene kom.
  2. verb · imperativ

    Plassere eller sette noe fra seg, eller ordne noe på en bestemt måte.

    • Hun la bandasjen forsiktig på såret.
  3. verb · imperativ

    Dekke en flate med et materiale.

    • De skal legge fliser på badet.
  4. verb · imperativ

    Utforme, bygge eller lage noe, også i overført betydning å skape grunnlag for noe.

    • De la planer for den nye veien.
  5. verb · imperativ

    Dra eller bevege seg i en bestemt retning.

    • Etter frokost la de av sted mot hytta.
  6. verb · imperativ

    Fastsette noe som krav eller pålegg, eller rette noe mot noen.

    • Styret la nye forpliktelser på medlemmene.
  7. verb · imperativ

    Bruke eller ofre tid, arbeid eller andre ressurser på noe.

    • Han la mange arbeidstimer i prosjektet.

Bøyning av legge

verb · infinitiv
legge
verb · presens
legger
verb · infinitiv, passiv
legges
verb · presens, passiv
legges
verb · preteritum
la
verb · perfektum partisipp
lagt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
lagt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
lagt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
lagte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
lagte
verb · adjektiv, presens partisipp
leggende
verb · imperativ
legg

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «legg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.