legg
Denne ordformen har flere mulige opphav: legg og legge. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av legg
substantiv
Den delen av menneskets bein som går fra kneet til ankelen.
- Hun gikk i sommerkjole med bare legger.
substantiv
Et stykke på et klesplagg eller lignende som svarer til leggen på kroppen.
- Strømpeleggen var sydd fast til overdelen av strømpebuksa.
substantiv
Trestammen mellom rota og greinene.
- Barken var skrapt av furuleggen mellom rota og de nederste greinene.
substantiv
Kortform for legitimasjon.
- Vaktene ba henne vise leggen ved inngangen.
substantiv
Et nedpresset brett eller en fold i tøy, særlig som pynt.
- Hun sydde et legg i skjørtet for å pynte det.
substantiv
En samling ark som det er skrevet noe på.
- Hun la et legg med dokumenter på skrivebordet.
substantiv
Sisteledd i sammensetninger med betydningen «det å legge», som i forelegg, motlegg og pålegg.
- I oppgaven skulle eleven forklare hvordan «motlegg» er dannet av «mot» og «legg».
Bøyning av legg
- entall, ubestemt
- legg
- entall, bestemt
- leggen / legget
- flertall, ubestemt
- legger / legg
- flertall, bestemt
- leggene / legga
legg er en bøyningsform av legge.
Betydninger av legge
verb · imperativ
Plassere noe slik at det ligger, ofte i vannrett stilling.
- Hun la duken på bordet før gjestene kom.
verb · imperativ
Plassere eller sette noe fra seg, eller ordne noe på en bestemt måte.
- Hun la bandasjen forsiktig på såret.
verb · imperativ
Dekke en flate med et materiale.
- De skal legge fliser på badet.
verb · imperativ
Utforme, bygge eller lage noe, også i overført betydning å skape grunnlag for noe.
- De la planer for den nye veien.
verb · imperativ
Dra eller bevege seg i en bestemt retning.
- Etter frokost la de av sted mot hytta.
verb · imperativ
Fastsette noe som krav eller pålegg, eller rette noe mot noen.
- Styret la nye forpliktelser på medlemmene.
verb · imperativ
Bruke eller ofre tid, arbeid eller andre ressurser på noe.
- Han la mange arbeidstimer i prosjektet.
Bøyning av legge
- verb · infinitiv
- legge
- verb · presens
- legger
- verb · infinitiv, passiv
- legges
- verb · presens, passiv
- legges
- verb · preteritum
- la
- verb · perfektum partisipp
- lagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lagte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lagte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- leggende
- verb · imperativ
- legg
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «legg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.