lenke
Betydning og eksempler
verb
Feste noen eller noe med en lenke.
- Vakten lenket sykkelen fast til stolpen.
verb
Være bundet eller hindret fra å komme løs, i overført betydning.
- Etter skaden følte hun seg lenket til sykesenga.
verb
Koble sammen elektroniske dokumenter slik at man kan gå fra det ene til det andre via internett.
- Redaktøren lenket artikkelen til en side med mer informasjon.
substantiv
Bevegelig bånd av ringer som henger sammen, vanligvis av metall; ordet brukes blant annet i sammensetninger.
- Hun måtte stramme fotlenka før hun tok på seg skoene.
substantiv
Noe som hindrer noen i å handle fritt eller avgrenser hva de kan gjøre.
- Mangelen på penger ble en lenke for familiens planer.
substantiv
En kobling mellom to elektroniske dokumenter som har en internettadresse; ordet brukes blant annet i sammensetninger.
- Hun la inn en hyperlenke til dokumentet i teksten.
Bøyning av lenke
- verb · infinitiv
- lenke
- verb · presens
- lenker
- verb · infinitiv, passiv
- lenkes
- verb · presens, passiv
- lenkes
- verb · preteritum
- lenka / lenket
- verb · perfektum partisipp
- lenka / lenket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lenka / lenket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lenka / lenket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lenka / lenkete / lenkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lenka / lenkete / lenkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- lenkende
- verb · imperativ
- lenk
- entall, ubestemt
- lenke
- entall, bestemt
- lenka / lenken
- flertall, ubestemt
- lenker
- flertall, bestemt
- lenkene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lenke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.