linde
Betydning og eksempler
verb
Vikle et bånd omkring noe, for eksempel rundt et barn som skal svøpes.
- Hun linda barnet forsiktig før hun la det til å sove.
substantiv
Et langt bånd, særlig brukt til å svøpe spedbarn eller som pynt, i eldre forhold.
- Linden lå brettet sammen i kisten.
Bøyning av linde
- verb · infinitiv
- linde
- verb · presens
- linder
- verb · infinitiv, passiv
- lindes
- verb · presens, passiv
- lindes
- verb · preteritum
- linda / lindet
- verb · perfektum partisipp
- linda / lindet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- linda / lindet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- linda / lindet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- linda / lindete / lindede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- linda / lindete / lindede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- lindende
- verb · imperativ
- lind
- entall, ubestemt
- linde
- entall, bestemt
- linden
- flertall, ubestemt
- linder
- flertall, bestemt
- lindene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «linde». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.