linjer
Denne ordformen har flere mulige opphav: linje og linjere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
linjer er en bøyningsform av linje.
Betydninger av linje
substantiv · flertall, ubestemt
En smal stripe eller strek, virkelig eller tenkt.
- Hun trakk en stiplet linje på arket.
substantiv · flertall, ubestemt
I matematikk: en størrelse med bare én dimensjon.
- Eleven tegnet en linje mellom de to punktene.
substantiv · flertall, ubestemt
Omriss eller kontur som danner en tenkt strek langs ytterkantene av noe.
- Fra høyden så de den ujevne linja langs kysten.
substantiv · flertall, ubestemt
En vannrett rad av ord, tall, noter eller lignende.
- Hun skrev en kort linje i brevet før hun la det fra seg.
substantiv · flertall, ubestemt
En rad, rekke eller et sjikt av personer, enheter eller lignende, også brukt overført om en fremste posisjon i en innsats.
- Soldatene stilte seg på linje ved siden av hverandre.
substantiv · flertall, ubestemt
Rekke av slektninger oppover eller nedover gjennom generasjonene.
- Hun kunne følge slekten sin i rett nedstigende linje.
substantiv · flertall, ubestemt
Forbindelse mellom hendelser, fenomener eller lignende.
- Den første boka ble starten på en oppadgående linje i forfatterskapet.
substantiv · flertall, ubestemt
Kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon, eller en vei eller ferdselsåre.
- Samtalen ble brutt da det oppsto feil på linja.
substantiv · flertall, ubestemt
En framgangsmåte eller et handlingsprogram, ofte med konkrete planer for hvordan et mål skal nås.
- Klubben la en tydelig linje for arbeidet mot mobbing.
substantiv · flertall, ubestemt
I Forsvaret: mobiliseringsstyrke som består av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige, i motsetning til landvern.
- I framstillingen ble linja skilt fra landvernet.
substantiv · flertall, ubestemt
Eldre betegnelse for en studieretning.
- Hun valgte samfunnslinja på skolen.
substantiv · flertall, ubestemt
I bestemt form: ekvator.
- Skipet passerte linja på ferden sørover.
substantiv · flertall, ubestemt
Eldre lengdemål lik en tolvtedels tomme.
- Møbelet var en linje bredere enn åpningen.
Bøyning av linje
linjer er en bøyningsform av linjere.
Betydninger av linjere
verb · imperativ
Trekke opp én eller flere rette, parallelle streker på en flate.
- Hun linjerte arket før hun skrev notatene sine.
Bøyning av linjere
- verb · infinitiv
- linjere
- verb · presens
- linjerer
- verb · infinitiv, passiv
- linjeres
- verb · presens, passiv
- linjeres
- verb · preteritum
- linjerte
- verb · perfektum partisipp
- linjert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- linjert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- linjert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- linjerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- linjerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- linjerende
- verb · imperativ
- linjer
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «linjer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.