Ordliste > l > listighet
listigheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Listigheten hennes var ikke til å undervurdere.
Listigheten hennes er imponerende.
Substantiv
Grunnform: listighet
- listighet (ubestemt entall)
- listigheten (bestemt entall)
- listigheter (ubestemt flertall)
- listighetene (bestemt flertall)
- Listighet refererer til egenskapen ved å være slu eller smart, ofte med en underforstått evne til å manipulere situasjoner til egen fordel. Dette kan inkludere å være taktisk, å kunne lese mennesker og å kunne utnytte situasjoner til sin fordel.
Hun hadde en listighet som imponerte alle.
Listigheten hennes var ikke til å undervurdere.
Han hadde flere listigheter som han brukte til å få det han ville.
Listighetene hennes var godt kjent blant vennene hennes.
Listighetene hans er kjent over hele landet.
Listigheten hennes er imponerende.
Det finnes mange listigheter i politikken.
Listighet er en nødvendig egenskap for en leder.
