lov

Betydning og eksempler

substantiv
En rettsregel vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnloven og sedvaneretten.
- Stortinget vedtok en ny lov som regulerer arbeidsmiljøet.
substantiv
Samlingen av rettsregler som gjelder i et land eller innenfor et bestemt saksområde.
- Etter norsk lov skal saken behandles av domstolen.
substantiv
I bibelspråk: ett eller flere påbud fra Gud til menneskene.
- Presten talte om loven og profetene i gudstjenesten.
substantiv
En vedtekt som fastsetter regler for et lag eller en organisasjon.
- Speiderloven sier hvordan medlemmene skal opptre.
substantiv
En setning eller formel som uttrykker et forhold som er konstant på bestemte vilkår.
- Elevene undersøkte hvordan en naturlov beskriver et fast forhold under bestemte vilkår.
substantiv
En norm eller konvensjon som følges, selv om den ikke er skrevet ned.
- Det var en uskreven lov at alle ryddet etter seg.
substantiv
Brukt som adjektiv: lovlig eller tillatt.
- Det er lov å ta med mat inn i lokalet.
substantiv
Samtykke eller tillatelse til å gjøre noe.
- Hun spurte om lov til å låne sykkelen.
substantiv
Ros eller pris.
- Takk og lov at alle kom trygt hjem.
substantiv
Sjelden: et løfte eller en forsikring om å gjøre noe.
- Han fikk lov på at hjelpen skulle komme snart.

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lov». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.