lufta
Denne ordformen har flere mulige opphav: luft og lufte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
lufta er en bøyningsform av luft.
Betydninger av luft
substantiv · entall, bestemt
Gassblandingen som utgjør atmosfæren rundt jorda.
- Vi åpnet vinduet for å få frisk luft inn på rommet.
substantiv · entall, bestemt
I bestemt form: atmosfæren rundt jorda, det åpne rommet mellom gulv og tak eller over et område, eller et tomrom eller mellomrom.
- Ballen ble kastet høyt opp i lufta.
substantiv · entall, bestemt
En åndelig atmosfære eller stemning.
- Det lå spenning i lufta i rommet før resultatet ble kjent.
Bøyning av luft
lufta er en bøyningsform av lufte.
Betydninger av lufte
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Slippe frisk luft inn i et rom, sette noe ut i frisk luft eller ventilere noe.
- Hun luftet sengeklærne ute på verandaen.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Gå tur med noen eller noe for å gi det mosjon.
- Han lufter hunden etter middag.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Gi uttrykk for eller få utløp for en følelse eller reaksjon.
- Hun luftet ergrelsen over den uventede beskjeden.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Nevne en tanke eller et spørsmål for noen, ofte for å høre hva de mener.
- På møtet luftet hun tanken om å flytte samlingen til et større rom.
Bøyning av lufte
- verb · infinitiv
- lufte
- verb · presens
- lufter
- verb · infinitiv, passiv
- luftes
- verb · presens, passiv
- luftes
- verb · preteritum
- lufta / luftet
- verb · perfektum partisipp
- lufta / luftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lufta / luftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lufta / luftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lufta / luftete / luftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lufta / luftete / luftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- luftende
- verb · imperativ
- luft
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lufta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.