lut

Denne ordformen har flere mulige opphav: lut og lute. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av lut

1. substantiv

   En væske med hydroksid av et alkalimetall oppløst i vann, brukt blant annet til vasking, rensing eller bløtlegging.

   • Hun la plagget i kalilut for å få det rent.

2. substantiv

   En del eller bit av noe som utgjør en helhet.

   • Hun skar brødet i luter og la bitene på fatet.

3. adjektiv

   Framoverbøyd, med rygg og skuldre som heller framover.

   • Etter mange år med tungt arbeid var han blitt lut i ryggen.

4. adverb

   Svært eller fælt, brukt forsterkende.

   • Hun var lut lei av å vente på bussen.

Bøyning av lut

entall, ubestemt

lut

entall, bestemt

luta / luten

flertall, ubestemt

luter

flertall, bestemt

lutene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

lut

positiv, flertall

lute

positiv, bestemt, entall

lute

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

lutt

Ordform

lutere / lut

ubestemt

lutest

bestemt

luteste

lut er en bøyningsform av lute.

Betydninger av lute

1. verb · imperativ

   Bøye seg eller være bøyd framover eller til siden.

   • Han måtte lute seg fram for å komme gjennom den lave døra.

2. verb · imperativ

   Behandle noe med lut, eller legge det i lut for å bløte det.

   • De skal lute møblene før de maler dem.

Bøyning av lute

verb · infinitiv

lute

verb · presens

luter

verb · infinitiv, passiv

lutes

verb · presens, passiv

lutes

verb · preteritum

luta / lutet / lutte

verb · perfektum partisipp

luta / lutet / lutt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

luta / lutet / lutt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

luta / lutet / lutt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

luta / lutete / lutede / lutte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

luta / lutete / lutede / lutte

verb · adjektiv, presens partisipp

lutende

verb · imperativ

lut

Oppdatert 2026-10-12.