lytta

lytta er en bøyningsform av lytte.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Prøve å oppfatte en lyd ved å rette hørselen mot den.

   • Hun lyttet ved døra for å høre om noen var hjemme.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Høre på noe med full oppmerksomhet.

   • Han lyttet til musikk mens han ryddet rommet.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Høre på noe og ta det med i vurderingen eller følge det.

   • Hun lyttet til rådene og endret planen sin.

Bøyning av lytte

verb · infinitiv

lytte

verb · presens

lytter

verb · infinitiv, passiv

lyttes

verb · presens, passiv

lyttes

verb · preteritum

lytta / lyttet

verb · perfektum partisipp

lytta / lyttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

lytta / lyttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

lytta / lyttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

lytta / lyttete / lyttede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

lytta / lyttete / lyttede

verb · adjektiv, presens partisipp

lyttende

verb · imperativ

lytt

Oppdatert 2026-10-12.