Lytteferdighet er evnen til å lytte og forstå hva andre sier, samt å kunne tolke og forstå meningen bak ordene.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har god lytteferdighet.
Substantiv
Grunnform: lytteferdighet
Hun har god lytteferdighet.
Lytteferdigheten hennes er imponerende.
De har utviklet gode lytteferdigheter.
Lytteferdighetene deres er meget gode.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lytteferdighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.














