måtelig
Betydning og eksempler
substantiv
I eldre skolesystem: den nest dårligste skolekarakteren.
- I fortellingen fikk hun måtelig i norsk.
adjektiv
Middels eller passe stor, eller ellers passende og høvelig.
- Rommet var måtelig stort til at alle fikk plass.
adjektiv
I liten grad; bare i begrenset omfang.
- Jeg var bare måtelig fornøyd med resultatet.
Bøyning av måtelig
- entall, ubestemt
- måtelig
- entall, bestemt
- måteligen
- flertall, ubestemt
- måteliger
- flertall, bestemt
- måteligene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- måtelig
- positiv, flertall
- måtelige
- positiv, bestemt, entall
- måtelige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- måtelig
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «måtelig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.