mæler

mæler er en bøyningsform av mæle.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   å bruke stemmen til å framføre ord og setninger; å si eller uttrykke noe med ord

   • Han mælte ikke et ord under hele møtet.

2. verb · presens

   å slå, kaste eller sparke noe hardt og uten særlig retning

   • Han mælte ballen ut av banen.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   et gammelt kornmål, ofte omtrent lik en skjeppe

   • Hun fylte et mæle med korn.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   stemme eller røst, altså lyden som kommer fra taleorganene

   • Hun snakket med et rustent mæle.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   evnen til å ytre ord og setninger

   • Etter operasjonen hadde han mistet mælet.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   ord eller tale, brukt som etterledd i sammensetninger

   • Hun skrev et varmt ettermæle om læreren sin.

Bøyning av mæle

verb · infinitiv

mæle

verb · presens

mæler

verb · infinitiv, passiv

mæles

verb · presens, passiv

mæles

verb · preteritum

mælte

verb · perfektum partisipp

mælt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

mælt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

mælt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

mælte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

mælte

verb · adjektiv, presens partisipp

mælende

verb · imperativ

mæl

entall, ubestemt

mæle

entall, bestemt

mælen / mælet

flertall, ubestemt

mæler

flertall, bestemt

mælene / mæla

Oppdatert 2026-10-12.