møkka

Denne ordformen har flere mulige opphav: møkka og møkk og møkke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av møkka

1. adverb

   Svært eller veldig, brukt forsterkende om noe negativt.

   • Jeg er møkka lei av å vente.

Bøyning av møkka

Ordform

møkka

møkka er en bøyningsform av møkk.

Betydninger av møkk

1. substantiv · entall, bestemt

   Avføring fra dyr, brukt som gjødsel.

   • Han kjørte hestemøkk ut på jordet.

2. substantiv · entall, bestemt

   Skitt, søle eller annet smuss.

   • Etter regnværet lå det møkk på gulvet i gangen.

3. substantiv · entall, bestemt

   Noe som er ubrukelig eller av dårlig kvalitet, ofte brukt om skrap og skrot.

   • Hun kastet den ødelagte plastleken, for den var bare møkk.

Bøyning av møkk

entall, ubestemt

møkk

entall, bestemt

møkka / møkken

flertall, ubestemt

møkker

flertall, bestemt

møkkene

møkka er en bøyningsform av møkke.

Betydninger av møkke

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gjødsle med møkk.

   • Hun møkket åkeren før hun sådde.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Fjerne møkk fra et sted eller en gjenstand.

   • Han møkket hestebåsen før hesten kom inn.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gjøre seg skitten.

   • Barna møkket seg til da de lekte i søla.

Bøyning av møkke

verb · infinitiv

møkke

verb · presens

møkker

verb · infinitiv, passiv

møkkes

verb · presens, passiv

møkkes

verb · preteritum

møkka / møkket

verb · perfektum partisipp

møkka / møkket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

møkka / møkket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

møkka / møkket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

møkka / møkkete / møkkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

møkka / møkkete / møkkede

verb · adjektiv, presens partisipp

møkkende

verb · imperativ

møkk

Oppdatert 2026-10-12.