mønja
mønja er en bøyningsform av mønje.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Påføre mønje på noe, ofte ved å stryke stoffet på overflaten.
- De mønjet ventilene før de satte dem på plass.
substantiv · entall, bestemt
Rødt eller grått pulver som inneholder blyoksid, blant annet brukt i maling og kitt.
- Den gamle malingen inneholdt mønje.
substantiv · entall, bestemt
Blanding av mønje og olje, for eksempel brukt som rustvernmiddel.
- De strøk mønje på rekkverket for å beskytte det mot rust.
Bøyning av mønje
- verb · infinitiv
- mønje
- verb · presens
- mønjer
- verb · infinitiv, passiv
- mønjes
- verb · presens, passiv
- mønjes
- verb · preteritum
- mønja / mønjet
- verb · perfektum partisipp
- mønja / mønjet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mønja / mønjet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mønja / mønjet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- mønja / mønjete / mønjede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- mønja / mønjete / mønjede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- mønjende
- verb · imperativ
- mønj
- entall, ubestemt
- mønje
- entall, bestemt
- mønjen / mønja
- flertall, ubestemt
- mønjer
- flertall, bestemt
- mønjene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mønja». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.