møter

møter er en bøyningsform av møte.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   komme imot noen eller noe som beveger seg i motsatt retning

   • Bilen møtte en syklist som kom kjørende mot den.

2. verb · presens

   komme til et avtalt møte eller treffe noen tilfeldig

   • Vi møtte naboene utenfor butikken.

3. verb · presens

   bli stilt overfor noe eller oppleve det

   • Hun møtte store utfordringer da hun startet i den nye jobben.

4. verb · presens

   gjøre motstand mot noe, sette seg imot det eller hindre det

   • Flere beboere møtte byggeplanen med protester.

5. verb · presens

   spille eller kjempe mot en motstander

   • Laget møter rivalene sine i finalen.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   det at noen eller noe møtes

   • Møtet mellom naboene utenfor butikken kom overraskende på dem.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   avtalt sammenkomst der mennesker samles

   • Foreldremøtet ble holdt etter skoletid.

8. substantiv · flertall, ubestemt

   gruppen av personer som deltar i et møte

   • Møtet vedtok å utsette saken.

9. substantiv · flertall, ubestemt

   situasjon som vekker følelser eller tanker

   • Det første møtet med kjærligheten gjorde henne både glad og urolig.

Bøyning av møte

verb · infinitiv

møte

verb · presens

møter

verb · infinitiv, passiv

møtes

verb · presens, passiv

møtes

verb · preteritum

møtte

verb · perfektum partisipp

møtt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

møtt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

møtt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

møtte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

møtte

verb · adjektiv, presens partisipp

møtende

verb · imperativ

møt

entall, ubestemt

møte

entall, bestemt

møtet

flertall, ubestemt

møter

flertall, bestemt

møta / møtene

Oppdatert 2026-10-12.