
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har møterett i styret.
En møterett gir mulighet for å delta i beslutninger.
Substantiv
Grunnform: møterett
Hun har møterett i styret.
Møteretten hennes ble avslått.
De har møteretter i flere organisasjoner.
Møterettene deres ble godkjent.
Møterettene til aksjonærene må respekteres.
Møteretten til den ansatte må vurderes.
Møteretter for alle interessenter er viktig.
En møterett gir mulighet for å delta i beslutninger.
















