mage

Betydning og eksempler

1. verb

   Ta innvollene ut av fisk; sløye.

   • Hun mager fisken før hun legger den på is.

2. substantiv

   En sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen hos drøvtyggere, som hos kua består av flere avdelinger.

   • Bladmagen er en av de fire magene hos kua.

3. substantiv

   Fellesbetegnelse for magesekken og tarmkanalen.

   • Etter måltidet hadde hun vondt i magen.

4. substantiv

   Fordøyelsen, eller avføringen.

   • Sterk mat kan gi henne løs mage.

5. substantiv

   Forsiden av overkroppen mellom brystet og underlivet; buk.

   • Han la seg på magen for å lese boka.

6. substantiv

   En utbuling på magen, særlig som følge av fedme eller graviditet; vom.

   • Etter hvert begynte han å få mage.

7. substantiv

   I overført betydning området i mageregionen der en kan kjenne følelser som spenning og uro.

   • Før hun skulle holde talen, kjente hun det knyte seg i magen.

Bøyning av mage

verb · infinitiv

mage

verb · presens

mager

verb · infinitiv, passiv

mages

verb · presens, passiv

mages

verb · preteritum

maga / maget

verb · perfektum partisipp

maga / maget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

maga / maget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

maga / maget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

maga / magete / magede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

maga / magete / magede

verb · adjektiv, presens partisipp

magende

verb · imperativ

mag

entall, ubestemt

mage

entall, bestemt

magen

flertall, ubestemt

mager

flertall, bestemt

magene

Oppdatert 2026-10-12.