magnetisme
Betydning og eksempler
substantiv
Evne som et legeme, særlig av jern, har til å trekke andre legemer til seg.
- Ferromagnetismen gjør at spikeren trekkes mot magneten.
substantiv
Tiltrekningskraft eller tiltrekkingskraft, særlig en personlig egenskap som virker tiltrekkende på andre.
- Publikum lot seg rive med av artistens magnetisme.
Bøyning av magnetisme
- entall, ubestemt
- magnetisme
- entall, bestemt
- magnetismen
- flertall, ubestemt
- magnetismer
- flertall, bestemt
- magnetismene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «magnetisme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.