makt

Denne ordformen har flere mulige opphav: makt og make og makte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av makt

substantiv
Evnen til å bestemme over andre eller påvirke hvordan noe utvikler seg; myndighet eller sterk innflytelse.
- Kunnskap ga henne makt til å påvirke beslutningen.
substantiv
En stat eller institusjon som har makt.
- Den lille staten forsøkte å holde seg nøytral mellom stormaktene.
substantiv
Kraft eller fysisk styrke.
- Han tok i av all makt for å få opp lokket.
substantiv
Vold eller tvang brukt for å få noen til å gjøre noe eller oppnå et mål.
- Vakten brukte makt for å få den motvillige gjesten ut av lokalet.
substantiv
Stridskrefter, særlig som del av et sammensatt ord.
- Landets krigsmakt ble satt inn for å forsvare grensen.
substantiv
Et overnaturlig vesen.
- I fortellingen grep gode makter inn og hjalp den reisende.

makt er en bøyningsform av make.

verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
lage eller ordne noe slik at det blir som ønsket.
- Hun maket det slik at alle fikk plass rundt bordet.

verb · infinitiv: make
verb · presens: maker
verb · infinitiv, passiv: makes
verb · presens, passiv: makes
verb · preteritum: maka / maket / makte
verb · perfektum partisipp: maka / maket / makt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: maka / maket / makt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: maka / maket / makt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: maka / makete / makede / makte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: maka / makete / makede / makte
verb · adjektiv, presens partisipp: makende
verb · imperativ: mak

makt er en bøyningsform av makte.

verb · imperativ
Ha kraft eller evne til å klare noe.
- Hun maktet å fullføre oppgaven selv om den var vanskelig.

verb · infinitiv: makte
verb · presens: makter
verb · infinitiv, passiv: maktes
verb · presens, passiv: maktes
verb · preteritum: makta / maktet
verb · perfektum partisipp: makta / maktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: makta / maktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: makta / maktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: makta / maktete / maktede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: makta / maktete / maktede
verb · adjektiv, presens partisipp: maktende
verb · imperativ: makt

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «makt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.