mandat
Betydning og eksempler
substantiv
Myndighet eller fullmakt til å handle, ofte på vegne av en annen.
- Styret ga lederen mandat til å forhandle på vegne av bedriften.
substantiv
Arbeidsoppgave eller oppdrag som noen får ansvar for.
- Nemnda fikk mandat til å undersøke klagene og foreslå løsninger.
substantiv
Verv som representant i en folkevalgt forsamling, eller selve plassen i forsamlingen.
- Partiet fikk flere mandater i kommunestyret etter valget.
substantiv
Styring eller forvaltning, særlig over et tidligere koloniområde.
- Området ble lagt under et mandat etter at den tidligere kolonimakten trakk seg ut.
Bøyning av mandat
- entall, ubestemt
- mandat
- entall, bestemt
- mandatet
- flertall, ubestemt
- mandat / mandater
- flertall, bestemt
- mandata / mandatene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mandat». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.