mandatar
Betydning og eksempler
substantiv
Person som har fått fullmakt til å handle på vegne av en annen.
- Mandataren fikk fullmakt til å signere avtalen på vegne av klienten.
Bøyning av mandatar
- entall, ubestemt
- mandatar
- entall, bestemt
- mandataren
- flertall, ubestemt
- mandatarer
- flertall, bestemt
- mandatarene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mandatar». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.