mane
Betydning og eksempler
verb
påvirke eller oppfordre noen sterkt, gjerne ved å formane eller egge dem til handling.
- Treneren manet spillerne til å fortsette selv om de var slitne.
verb
øve makt over noen eller noe ved besvergelser, eller påkalle, kalle fram eller trylle fram noe.
- I fortellingen manet hun fram en skikkelse fra tåken.
Bøyning av mane
- verb · infinitiv
- mane
- verb · presens
- maner
- verb · infinitiv, passiv
- manes
- verb · presens, passiv
- manes
- verb · preteritum
- mana / manet / mante
- verb · perfektum partisipp
- mana / manet / mant
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mana / manet / mant
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mana / manet / mant
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- mana / manete / manede / mante
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- mana / manete / manede / mante
- verb · adjektiv, presens partisipp
- manende
- verb · imperativ
- man
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mane». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.