mangler

Denne ordformen har flere mulige opphav: mangel og mangle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

mangler er en bøyningsform av mangel.

Betydninger av mangel

substantiv · flertall, ubestemt
Det at noe man trenger, ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig mengde.
- Det oppsto matmangel da leveransene uteble.
substantiv · flertall, ubestemt
En feil eller svakhet ved noe; en skavank.
- En mangel ved leiligheten er at vinduene slipper inn trekk.

mangler er en bøyningsform av mangle.

verb · presens
ikke ha eller være uten noe, savne eller trenge det; adjektivformen «manglende» beskriver noe som ikke finnes eller ikke er til stede.
- Butikken mangler nok folk til å holde åpent hele dagen.
verb · presens
være borte eller ikke finnes der det skal; skorte.
- Da vi pakket ut verktøyet, manglet det en skrue.
verb · presens
være i veien med eller feile; ha en mangel eller svakhet.
- Det mangler henne ingenting, men hun er likevel misfornøyd.
verb · presens
rulle eller presse tøy med mangletre og manglestokk, slik man gjorde i eldre tid.
- Hun manglet linetøyet med mangletre og manglestokk.

verb · infinitiv: mangle
verb · presens: mangler
verb · infinitiv, passiv: mangles
verb · presens, passiv: mangles
verb · preteritum: mangla / manglet
verb · perfektum partisipp: mangla / manglet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: mangla / manglet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: mangla / manglet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: mangla / manglete / manglede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: mangla / manglete / manglede
verb · adjektiv, presens partisipp: manglende
verb · imperativ: mangl / mangle

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mangler». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.