Ordliste > m > maning
maninga
Substantiv i bestemt form, entall.
Maningen var tydelig: han måtte slutte å røyke.
Maningen er en oppfordring til å gjøre noe.
Maninga var tydelig.
Substantiv
Grunnform: maning
- maning (ubestemt entall)
- maninga (bestemt entall)
- maningen (bestemt entall)
- maninger (ubestemt flertall)
- maningene (bestemt flertall)
- Maninga er en oppfordring eller advarsel som gis til noen for å få dem til å gjøre noe eller å unngå noe. Det kan være en verbal eller nonverbal kommunikasjon som har som mål å påvirke noen til å endre sitt atferd eller sin oppførsel.
Hun ga ham en maning om å slutte å røyke.
Maningen var tydelig: han måtte slutte å røyke.
Hun ga ham mange maninger om å slutte å røyke.
Maningene var tydelige: han måtte slutte å røyke.
Maningene er viktige for å fremme en god sak.
Maningen er en oppfordring til å gjøre noe.
Maninger kan være nyttige i mange sammenhenger.
En maning kan være en bønn eller en oppfordring.
Hun ga en maning til publikum.
Maninga var tydelig.
De ga flere maninger til publikum.
Maningene var viktige.
