ordlista.no

marskalk

Betydning og eksempler

  1. substantiv

    I utenlandske forhold: en hærs høyeste general, ofte også feltherre.

    • Romanfiguren ble utnevnt til marskalk etter å ha ledet hæren i krigen.
  2. substantiv

    Høyeste embetsmann ved et hoff; ordet brukes som etterledd i sammensetninger som hoffmarskalk.

    • Hoffmarskalken tok imot gjestene ved inngangen til slottet.
  3. substantiv

    Person som organiserer og leder et høytidelig opptog, eller æresvakt ved en kiste under en begravelse.

    • Marskalkene gikk foran kisten under begravelsen.

Bøyning av marskalk

entall, ubestemt
marskalk
entall, bestemt
marskalken
flertall, ubestemt
marskalker
flertall, bestemt
marskalkene

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «marskalk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.