mekler

Denne ordformen har flere mulige opphav: mekler og mekle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av mekler

1. substantiv

   Person som forsøker å få partene i en tvist til å bli enige, særlig brukt som etterledd i sammensatte ord.

   • En fredsmekler hjalp partene med å finne en løsning.

2. substantiv

   Mellommann som bistår ved kjøp og salg eller ved inngåelse av kontrakter, særlig brukt som etterledd i sammensatte ord.

   • Eiendomsmekleren hjalp familien med å selge boligen.

Bøyning av mekler

entall, ubestemt

mekler

entall, bestemt

mekleren

flertall, ubestemt

meklere

flertall, bestemt

meklerne

mekler er en bøyningsform av mekle.

Betydninger av mekle

1. verb · presens

   Prøve å få parter som er uenige, til å inngå forlik eller bli enige.

   • En nøytral person forsøkte å mekle mellom naboene etter krangelen.

2. verb · presens

   Formidle kjøp og salg av verdipapirer, eiendom eller lignende.

   • Megleren meklet salget av boligen mellom kjøperen og selgeren.

Bøyning av mekle

verb · infinitiv

mekle

verb · presens

mekler

verb · infinitiv, passiv

mekles

verb · presens, passiv

mekles

verb · preteritum

mekla / meklet

verb · perfektum partisipp

mekla / meklet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

mekla / meklet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

mekla / meklet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

mekla / meklete / meklede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

mekla / meklete / meklede

verb · adjektiv, presens partisipp

meklende

verb · imperativ

mekl / mekle

Oppdatert 2026-10-12.